Forskere har studert forskjellene mellom sukralose og sukrose, aspartam, sakkarin og acesulfamkalium når det gjelder sødme, bitter ettersmak, surhet, volum og tilstedeværelsen eller fraværet av en søt ettersmak. De fant at sukraloses smak ligner mest på sukrose, noe som indikerer at dens fremkomst representerer toppen av søtningsmidler med høy-søthet. I noen matproduksjonsapplikasjoner har aspartam en god smak, men er lett nedbrytende og ustabil; cyclamat og sakkarin har noen sikkerhetsproblemer og er tilbøyelige til å produsere en bitter ettersmak; så-kalt "proteinsukker" har inkonsekvente sammensetninger, dårlig sikkerhet, og bruken av dem kan lett føre til for høye nivåer av sakkarin og cyklamat; sukkeralkoholer har lav søthet, høye brukskostnader, og deres endoterme oppløsningseffekt er større enn sukrose. Mens de lett gir en avkjølende følelse, skiller smaken seg fra den modne sødmen til sukrose. Sukralose, på den annen side, har en søt smak svært nær sukrose, er svært stabil overfor varme, syre og alkali, og har høy sikkerhet. Dens viktigste fordeler inkluderer: høy søthet, 400 til 800 ganger så mye som sukrose; sikkerhet og ikke-toksisitet, uten bivirkninger på menneskekroppen, og sertifisert av US FDA; lavt kaloriinnhold, egnet for personer som ikke kan innta ernæringsmessige søtningsmidler, for eksempel overvektige pasienter og diabetikere.
Det forårsaker heller ikke tannråte og er gunstig for tannhelsen; god stabilitet, gir mulighet for lang-lagring, og søtheten blir ikke ødelagt under høy-temperaturbehandling av mat; ren sødme, lik sukrose, uten den bitre ettersmaken eller bismaken av noen andre sterke søtningsmidler; og lav pris, koster 1/3 til 1/2 av sukroseprisen for samme søthet.
